Evangelister truer urfolk i Brasil


25 Oct

Siden 1987 har den brasilianske staten beskyttet landets ukontaktede urfolk mot misjonærer på jakt etter "unådde sjeler". Denne politikken har siden reddet mange urfolk fra å gå til grunne, men i dagens Brasil er dette i ferd med å endre seg.

Fortsatt finnes det mange titalls urfolk i Amazonas som enda ikke har etablert kontakt med omverdenen. De lever i de mest utilgjengelige delene av denne mektige regnskogen, de aller fleste i grenseområdet mellom Peru og Brasil. Når folk fra vår verden nærmer seg dem viser de som regel liten vilje til å etablere kontakt. Enten flykter de lenger inn i skogen, eller så skyter de et regn av piler etter deg. Mange etterlater seg signaler i skogen som uttrykker at de ikke ønsker noe med oss å gjøre. Mest sannsynlig er dette en bevisst overlevelsesstrategi.

Det er med god grunn at landene i Amazonas i økende grad har etablert og håndhevet forbud mot å aktivt oppsøke og kontakte disse sårbare urfolksgruppene. En for dem fremmed virussykdom som influensa, eller den nå like aktuelle Covid-19, kan utrydde hele folkegrupper på uhyggelig kort tid. Kontakt skjer nesten aldri på urinnvånernes premisser, og stor sett fører det med seg mer vondt enn godt.

Kristne misjonærer har historisk vært blant de største pådriverne for å presse Amazonas' urfolk ut av skogen og inn i et livssyn og en livsførsel som er helt fremmed for dem. En av de mest fremtredende representantene for denne type misjon er organisasjonen New Tribes Mission som har røtter i USA og forgreninger i mange vestlige land. De går også under navnet Ethnos360 og er fortsatt aktive. The Joshua Project er en samlenettside for evangelister fra hele verden som jobber for å konvertere "unådde" folkeslag til kristendommen. På nettsiden er ukontaktede urfolk i Amazonas en tydelig målgruppe.

Etter å ha bodd 18 måneder med urfolk i Amazonas, og i nærmere 20 år jobbet for å sikre at urfolks rett til selvbestemmelse på sine tradisjonelle territorier blir respektert, har jeg lært mye om hvordan evangelistene opptrer. Jeg har også sett hvilke tragiske følger misjon kan få. Misjonærene har utarbeidet metoder for hvordan de skal lokke de isolerte urfolksgruppene ut av skogen. De flyr gjerne med småfly over bosettingene deres og slipper ned gjenstander som klær, kopper og karr, kniver og bilder av misjonærene. Eller de henger opp slike gjenstander langs stiene deres. I begynnelsen er urinnvånerne livredde for disse fremmede tingene. De tør ikke ta på dem, og flykter isteden lenger inn i skogen. Men misjonærene gir seg ikke. Etter måneder og år med denne type forfølgelse, hender det at urinnvånerne til slutt gir etter.

Når misjonærene så har klart å etablere fredelig kontakt, misbruker de urinnvånernes frykt og overveldelse til å få makt over dem og presse frem konverteringer til kristendommen. Med på kjøpet mister urfolket selvråderett over landet sitt og deres sosiokulturelle liv kollapser. Fattigdom tar ofte over. Mange har blitt smittet av sykdommer, med påfølgende massedød. Vel vitende om disse tragiske konsekvensene av sitt arbeid har kristne misjonærer opp gjennom tiden fortsatt sin jakt på Amazonas' "unådde folkeslag", velsignet av diktatorer, og godt betalt av olje- og tømmerselskap som er ute etter urfolkenes land. Altfor mange urbefolkninger i Amazonas har gått til grunne på denne måten.

Etter press fra urfolks- og menneskerettighetsorganisasjoner har det lenge vært forbudt å drive denne type misjonsvirksomhet i de fleste land i Amazonas. I Peru har dette ført til at virksomheten har gått under jorden, der utvalgte personer fra omkringliggende lokalsamfunn blir betalt av misjonærer for å i skjul lete etter sine ukontaktede "brødre og søstre" i skogen. Misjon er allikevel ikke lenger en veldig stor trussel mot isolerte urfolks overlevelse i Peru.

I Brasil derimot er nå misjonsvirksomhet på full fart tilbake. Nåværende politisk ledelse har gitt uttrykk for at de ønsker urfolk ut av skogen og bulldoserne inn. En tidligere misjonsleder for New Tribes Mission, Ricardo Lopes Dias, har blitt satt til å lede direktoratet som har ansvar for å beskytte ukontaktede urfolks rett til å leve i fred. Samtidig er det kuttet kraftig i budsjettet til det viktige grensekontrollarbeidet som skal hindre inntrengere i å bevege seg inn på urinnvånernes territorier. Mange kontrollposter ligger nå brakke.

Bukken er satt til å passe havresekken, og mange misjonsselskap forbereder seg på en ny høytid i Brasil på jakt etter "unådde sjeler" hos verdens mest sårbare folkegrupper. Heldigvis får de stor motbør fra urfolks- og menneskerettighetsorganisasjoner som har klart å stanse enkelte forsøk på å arrangere kontaktekspedisjoner. Isolerte urfolk har fortsatt loven på sin side, men den politiske viljen til å håndheve den har blitt kraftig svekket. Skal vi hindre at kolonitidens rådende holdning om urfolks kultur og liv som underlegne igjen blir førende politikk i Brasil, må vi sørge for at verdenssamfunnet aldri ser en annen vei.

Kjøp boken Med jaguarens kraft her!

Kommentarer
* E-postadressen vil ikke bli publisert på hjemmesiden.